Fordømmer politiaksjon på Tromsø Havn

– De som ble arrestert i Tromsø i går fortjener ikke bøter, men heder, mener Moxnes.

– De forsvarer et arbeidsliv der arbeidstakere har et minstemål av rettigheter, sier han i en kommentar til Fri Fagbevegelse.

Politiet henviser til at de forstyrrer ro og orden på en offentlig plass.

– Dette er en besynderlig argumentasjon da havna faktisk er deres arbeidsplass, sier Moxnes.

– En slik maktbruk fra politiet i en streik er et overgrep mot arbeidere i Norge og viser at ordensmakta her tar side med kapital- og bedriftseier. Vi må rundt 30 år tilbake i tid for å finne lignende tilfeller i Norge. En slik innblanding fra politiet tar fra de streikende deres eneste lovlige pressmiddel.

Langvarig konflikt

Havnearbeiderne i Tromsø har siden desember 2013 vært i sympatistreik med bryggesjauere på Risavika havn i Stavanger der det kreves tariffavtale. Dette er et krav som baserer seg på tariffavtaler og ILO137.

ILO137 er en internasjonal FN-konvensjon. Den gir registrerte havnearbeidere rett til å losse og laste skip. Det beskytter det havnearbeiderne mot sosial dumping, siden oppdragsgiverne på havna ikke kan gi neste jobb til hvem som helst som tilbyr å gjøre jobben billigere.

Det er denne fortrinnsretten arbeidsgiverne vil ha vekk, sånn at de kan la lavtlønte ansatte på skipene ta jobben med å losse og laste, forklarer Moxnes.

– Sånn sett er havnearbeiderne sin kamp er en kamp for faglige rettigheter. Det er også en kamp for ei sikker og trygg havn. Sjauerne er dyktige folk som gjør en enormt krevende og farlig jobb, og som har en lang sikkerhetsopplæring bak seg før de får lov å arbeide på havna. Med sin kompetanse på å flytte enorme mengder gods trygt, hurtig og effektivt er de en viktig faktor i at tidligere farlig arbeid i dag utføres på en trygg måte både for de ansatte og for kunden.

Streikebryteri

Streiken i Tromsø har over lengre tid blitt sabotert av at NOR Lines lar egne ansatte gjøre jobben til de som streiker. Moxnes har lite til overs for streikebryterne som godtar å gjøre den jobben.

– Når uorganiserte arbeidere utfører de streikendes arbeid tar de vekk presset mot bedriften, og undergraver samtidig sine egne streikende kollegaer. De streikende lever på ei streikestøtte på ca 1000 kroner dagen. Dette er ikke store summen å fø en familie på. Streikebryteri er kort sagt å ta maten fra bordet til kollegaene sine.

Grunnlovsfestet rettighet

En liknende sak som den i Tromsø skjedde nylig i Kristiansand, der frisørene for tida streiker. De streikende frisørene sto utenfor sin arbeidsplass og ble vist bort tidligere i uken.

Her er utdrag av kommuneadvokaten i Kristiansand sitt svar i etterkant:

«Streikeretten er beskyttet av Grunnloven, Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen, og FNs konvensjoner om sosiale og politiske rettigheter. Det skal derfor svært mye til før offentlige myndigheter kan gripe inn i en streik.

Streikevakters primæroppgave er å forhindre streikebryteri. For å ivareta denne oppgaven må streikevaktene stå ved virksomhetens inngangsparti for å kunne kontrollere hvem som jobber i virksomheten.»

På tynn is

Moxnes mener kommuneadvokatens reaksjon tyder på at politiet i Tromsø er på tynn is i sin tolkning av lovverket.

– Samme lovverk gjelder i Tromsø som i Kristiansand, og kommuneadvokaten er ikke til å misforstå. I begge tilfeller befant de streikende arbeiderene seg foran sin egen arbeidsplass.

Det har de siste tiårene ikke vært vanlig at politiet involverer seg i arbeidskonflikter. Rolf B. Wegner, tidligere leder av Fengselsstyret og politimester i Bergen sa i 1982 følgende om hvorfor:

«Hovedutgangspunktet for politiet bør være dette: En arbeidskonflikt er ingen politisak. Dette gjelder selv om arbeidskonflikten arbeidsrettslig sett er ulovlig. Ulovlig arbeidskonflikt er intet straffbart forhold i Norge. Det vil derfor være et grovt overtramp om politiet grep inn i en slik konflikt.»